top of page

Helse, trening, mat, Ketolyse kuren.

 

Hva er ditt mål med trening?

Velvære er for de fleste det riktige svaret. Livsstiler endrer seg, og med det ogsÃ¥ andre retningslinjer for livet fremover. Med trening, ønsker en Ã¥ legge om spisevaner. Her er der mange veier Ã¥ gÃ¥. En av disse veier er Lavkarbo diet. Vil ikke kalle det diet, men livstil endring. En diet, er noe man gÃ¥r pÃ¥ over kortere tid, men denne form for omlegging er noe man kan fortsette med. Lavkarbo er mat der karbohydrater er delvis fraværende i kosten. Karbohydrater er den raskeste mÃ¥ten for kroppen Ã¥ hente brensel pÃ¥. Sukker er det de fleste forbinder med høykarbo. OgsÃ¥ hvete, da fin hvete som i hvetemel, er Ã¥ regne som en av værstingene her. I denne fremleggingen, vil jeg dele hvordan Ã¥ legge om kostholdet opp mot trening, hvor en fortsatt kan være i god nok form til Ã¥ trene, samt spise seg til en bedre kropp. Hva er mÃ¥lene for de som starter med denne livsstil endringen? Her er mulig noen av svarene. 

 

  • Flott figur og sunnere hud. 

  • Bli slankere uten sultfølelse.

  • Komme i bedre form, fÃ¥ mer energi.

  • Høyne livsstandarden

 

Der finnes en del lavkarbo veier å gå. Noen av dem som har fokus på dette, er Dr Fedon Lindberg, Atkinson, og Ketolysekuren. Dette er et fåtall av valgene. Noen påstår de ikke driver med slanking, som f.eks. Dr Fedon Lindberg, men fellesnevneren for alle disse, er at til sist vil du gå ned i vekt om du går veien riktig. Alt i alt, vil du spise mer riktig, trening hjelper deg på veien, samt kostholdet endrer seg. Lavkarbo er matveien å gå om du vil redusere karbohydrater, medfølgende vektreduksjon. Ketolysekuren er den kuren jeg har vært mest opptatt av. Vet at dette virker, da jeg selv har fulgt, og til tider følger denne form for livstil endring. www.ketolyse.no – her kan du melde deg inn for å få all info og produkter om du ønsker. Dr Torkil P Andersen, lege ved Havstad legesenter i Arendal. Der er en god del opplysninger å lese på om du ønsker å hvite hva dette dreier seg om, men du vil også få litt forklaring her.

 

Hvorfor ikke:

  • Spise vanlig mat, og spise deg mett.

  • Redusere inntak av karbohydrater.

  • Endre kroppens forbrenning.

  • Trene vanlig for Ã¥ komme i bedre form.

 

Dette er noen av goder du får ved en slik kostendring. Kuren er bygget på at fettstoffer omdannes til ketoner, som vil kunne brukes som brennstoff for kroppens organer, i stedet for å tilføre for mye karbohydrater, som vil lagres i kroppen som fett, om kroppen ikke klarer å benytte alle karbohydrater. «Med fett skal fett fordrives» Mange mener dette er en farlig kur, men dette motstrides også av mange. Info kan du finne, og lese om mange steder.

Jeg vil gi deg muligheten til endring, med mine innspill som beror seg på info fra ulike kanaler. Kun deg det står på om dette er noe du ønsker å ta del i.

 

      SpørsmÃ¥let er om du:

 

  • Ønsker deg bedre helse?

  • Vil du legge om matvanene dine?

  • Ønsker du Ã¥ spise deg met, selv med slanking.

  • Ønsker du Ã¥ spise god mat?

  • Om ja,kan dette være den rette livsstil endring.

  • Trening og lavkarbo.

 

Der anbefales å ikke trene for hardt de første 3-4 uker etter oppstart av en lavkarbokur.
Dette fordi kroppen selv mÃ¥ finne ut at den mÃ¥ bruke fett, som omdannes til brennstoff i stedet for direkte tilførsel av raske karbohydrater. Denne type forbrenning, kalles ketose. Ketoner brukes som ny forbrenning i stedet for karbohydrater.  Kuren vil for noen kunne gi en lett hodepine de første ukene. Ikke uvanlig. Er du i tvil om dette er riktig kur for deg, kontakter du din fastlege.

For at kroppen skal fungere under trening, må den tilføres brennstoffer. Mange eksperter mener der bør være en overvekt av karbohydrater for at kroppen skal prestere best i en slik setting, men det er kun delvis riktig. Kroppen har behov for karbohydrater, proteiner og fett. Proteiner er kroppens byggesteiner. Proteiner utgjør halvparten av den organiske massen i kroppen. Ved for lite tilførsel av proteiner, reduseres muskelmassen. Proteiner har en viktig oppgave i kroppen. Karbohydrater og fett, er brensel for kroppen.

Mange spiser bananer, energisjokolader, eller tilfører kroppen energidrikker med høyt innhold av karbohydrater før trening. Om du er en av dem, for å få kroppen til å yte, bør du kanskje tenke deg om. Er du sikker på at dette gir deg det beste resultatet? Vil det gi deg den best effektive treningsøkten? Trener du hardt og lenge, er ofte glykogenlagre et tema. Du vil ikke at disse lagre skal være overfylte og store, men heller ikke gå tomme for raskt, da det kan vise seg å være, vil gi/kunne forstyrre prestasjoner på sikt, og vil kunne bidra til mer skader og sykdom. (Uttalelser fra trening – og ernæringseksperter.)

Idrettsutøver Bjørn Ferry – Svensk skiskyter som har vunnet Ol gull og andre medaljer, Strømsgodset og Odd Grenland – fotball lag, har en ting til felles, de har brukt lavkarbo kosthold og trening som kombinasjon for Ã¥ bedre formkurven sin. De sier de har oppnÃ¥dd bedre resultater med denne kombinasjon.  Ferry sier:

 

  • Jeg sover bedre om natten.

  • Jeg er kvikkere mellom treningsøktene. Mindre sliten.

  • Jeg har færre sykedager.

  • Jeg holder konstant vekt.

  • Jeg har fastere avføring, og sjeldnere.

  • Jeg har redusert fettmassen.

  • Jeg beholder muskelmassen.

 

 

 

Kosthold hvor fettprosenten ligger fra 50-60 %, proteiner 30-35% og karbohydrater for resten, har vist seg for disse å være en god blanding. De skikkelig lavkarbo kurer, sier at kvinne gjerne går på 15-18 gr. karbohydrater pr dag, og mann 20 gram pr dag. (Ketolysekuren). Mange går på kurer som er enda lavere på karbohydrater i kosten.

 

  • Kutter du karbohydrater, vil du fÃ¥ kroppen til Ã¥ bruke fett som energikilde.

  • Karbohydrater, (glykose) er vannsamler. 1 gr. glykose, har med seg 2,7 gr. vann. Det kan derfor til tider være slik at du kan vandre 0,8-1 kg eller mer, opp/ned i løpet av døgnet. Selv opplevd Ã¥ gÃ¥ ned 1,2 kg gjennom natten. Den første tiden pÃ¥ kuren, vil det være vann som gjør det største vekttapet.

  • Kroppen har mulighet til Ã¥ lagre en viss mengde glykogen. I et kosthold ved mye inntak av karbohydrater, vil overskuddet av karbohydrater (glykose) som ikke brukes som energikilde eller som kan lagres i leveren eller muskulatur, ville legge seg pÃ¥ kroppen som fett, som vil   lagres i fettvevet. Hormonet insulin vil spille en stor rolle her. Det skal lite insulin til før kroppens evne til Ã¥ bruke fett som energikilde gÃ¥r ned. Er du av dem som tilfører kroppen mye karbohydrater før og under trening, vil du kunne føre kroppen inn pÃ¥ fettinnlagring i stedet for fettforbrenning. Kroppen henter inn det raskeste forbrenningsmiddel den fÃ¥r tak i.

  • En karbodag er nok. Der er studier pÃ¥ at en dag med karbohydrater ikke vil forstyrre insulinfølsomheten eller nedsette tilgangen til at kroppen vil bruke fett som energikilde. Dog anbefales der Ã¥ ikke spise for mye karbohydrater før treningsøkter, innenfor 6 timer før. Kroppen vil være i modus til Ã¥ forbrenne i mer enn seks timer etter trening, og henter da det som er raskest Ã¥ nÃ¥, som vil være karbohydrater. Kroppen vil kunne gÃ¥ i lagringsmodus i stedet for forbrenningsmodus. Mange vil derfor oppleve Ã¥ legge pÃ¥ seg med kombinasjon karbohydrater og trening.

  • Mange spiser feil, og kroppen vil bli sliten og overarbeidet. Symptomer vil kunne være søt sug, luftveislidelser, migrene, humørsvingninger, halsbrann, mage og fordøyelsesproblemer, Skrive – og lesevansker, nedsatt søvnkvalitet og mange andre plager. Dette er noen av lidelser som kan utvikle seg til bl.a fedme, diabetes 2, hjerte og karsykdommer, kreft, utbrenthet, psykiske lidelser mm.

  • Stort inntak av karbohydrater, vil øke utskillelse av det anabole (oppbyggende) hormonet insulin. Dette vil kunne gi økt vekt. Sammenlignet med inntak av fett og proteiner, vil ikke dette pÃ¥virke denne utskillelsen pÃ¥ samme mÃ¥te. Det vil derfor være vanskelig Ã¥ bli tjukk pÃ¥ fet- og proteinrik mat. Dersom du blander inn mye karbohydrater i en lavkarbo kur, vil det ha motsatt virkning. Du vil da legge pÃ¥ deg mer. Husk det er karbohydrater som i hovedsak styrer utskillelsen av insulin.

  • Insulin er det hormonet som styrer blodsukkeret.  Ujevnt blodsukker kan føre til sykdommer og ubalanse i kroppen. Insulin pÃ¥virker ogsÃ¥ andre hormoner og signalstoffer i kroppen som er viktige. Insulin er sjefen blant hormonene. Insulin er ogsÃ¥ med pÃ¥ Ã¥ lagre fett i fettdepoter i kroppen. For lite insulin, er ensbetydende med for lite fettlagring. Ses ofte hos ubehandlede diabetes 1 pasienter. De er som regel tynne, Ikke egenproduksjon av insulin. Kosten er med pÃ¥ Ã¥ regulere insulinutskillelse pÃ¥. Fet mat, og til dels proteinholdig mat, er med pÃ¥ Ã¥ regulere for stor produksjon av insulin. Mange pÃ¥stÃ¥r at kosten er viktigere enn trening, og det kan være en til dels korrekt pÃ¥stand. Trening er med pÃ¥ Ã¥ øke tilfredsheten.

  • For mye insulin kan være med pÃ¥ Ã¥ forstyrre kjønnshormonet. Kvinner kan fÃ¥ menstruasjonsforstyrrelser, uønsket hÃ¥rvekst, uren hud, og er kanskje den viktigste grunnen til ufrivillig barnløshet. Kan pÃ¥virke mannens sædkvalitet, som kan gjøre at kvinnens egg ikke blir befruktet. Økt insulin vil kunne gi økt produksjon av stresshormoner. Negativt stress over tid, vil kunne bidra til nedsatt insulinfølsomhet og overvekt – spesielt rundt midjen. Kan ogsÃ¥ bidra til forstyrrelser i kroppens væskebalanse.  Omlegging til et lavkarbo/ fettholdig kosthold, vil kunne være med pÃ¥ Ã¥ stabilisere høyt blodtrykk.

 

 

Mat før trening:

La det alltid gå minst 2-3 timer etter et måltid før du trener. Før konkurranser, kan det godt gå enda lenger tid. Spiser du karbohydrater før trening, vil dette kunne gi en større utskillelse av insulin, som igjen vil føre til at kroppen ikke bruker fett som forbrenning. Litt lettfordøyelig protein kan være tingen. Protein stimulerer til utskillelse av glukagon og veksthormoner.

Dette er hormoner som er med pÃ¥, og bidrar til Ã¥ frigi glykose og fettsyrer fra kroppens lagre. La derfor det siste mÃ¥ltid før trening hovedsakelig bestÃ¥ av fett og proteiner. Karbohydratrik kost vil kunne hindre en fettforbrenning inn til 6 timer etter trening.Det kan derfor være riktig Ã¥ ikke tilføre kroppen for mye karbohydrater før og etter trening. Ettersom der anbefales ikke Ã¥ drikke karbohydratholdige drikker under trening, vil vann være god nok væsketilførsel. Salter er dog viktige nÃ¥r kroppen svetter under treningen, og dette vil kunne tilføres kroppen i maten og drikke etter trening. Karbohydrater under intensiv trening vil likevel kunne være viktig. Uansett hva du inntar, vil det være nyttig Ã¥ innta lettfordøyelig drikke og mat. For mye fast føde og drikke, vil kunne gi fordøyelsesbesvær.

 

MÃ¥ltid etter trening:

Mange eksperter mener der er et vindu pÃ¥ 30 til 60 min etter treningen som er de viktigste Ã¥ tilføre kroppen mat og væske. Kroppen er da spesielt innstilt pÃ¥ Ã¥ reparere og bygge opp igjen fortest mulig. Her er det viktig Ã¥ tilføre kroppen de viktigste næringsstoffer for best mulig restitusjon. Først en restitusjonsdrikk rett etter trening, med salter ol. Deretter en sundt og godt mÃ¥ltid. Ett vanlig fett – og proteinrikt mÃ¥ltid i etterkant, vil fortsatt kunne være med pÃ¥ Ã¥ sikre fortsatt høye nivÃ¥er av det oppbyggende og fettforbrennende hormonet «veksthormon». Dette mÃ¥ltidet er nok for de fleste «vanlig trenede». For de hardt trenede, kan det være viktig Ã¥ innta dette mÃ¥ltidet innen en time etter trening. Vanlig sjokoladedrikk som restitusjonsdrikk, er helt ok. Dette inneholder karbohydrater og proteiner, samt noe fett. Noen studier viser ogsÃ¥ at det kan være greit Ã¥ innta denne drikken før trening.

God søvn er med på å gi bedre treningsresultater. Dette fordi kroppen produserer det viktige veksthormonet gjennom natten, god søvn. Produksjonen av veksthormon og lavt kortisol nivå, er bra for å få best mulig restitusjon gjennom natten. Ettersom den største restitusjonstiden er etter sengetid, vil det være logisk å la det være det største måltidet som avslutter dagen. La det likevel være tre –fire timer før du legger deg. Ikke la karbohydrater være hoveddelen her, da dette vil redusere søvnkvaliteten. Det vil også kunne være med på å øke utskillelsen av stresshormonet kortisol. Samtidig som det bidrar til forstyrrelser i kroppens produksjon av signalstoffet serotonin. Forstyrres disse hormoner, vil de kunne være med på lavere produksjon av søvnhormoner og melatonin. Skjer dette, vil det kunne være med på å redusere søvnkvaliteten og restitusjonen av kroppen. Søvnkvaliteten blir bedre med et kosthold bestående av mye fett og lite karbohydrater, og man vil føle seg mer uthvilt og opplagt for mer trening og andre aktiviteter neste dag.

Veksthormonet er viktig for stoffskiftet, involvert i kroppens energiforbruk, og utskillelse av slagg – og avfallsstoffer, et sterkt immunforsvar. Utover glykogen, er veksthormonet det hormonet som er med på å bidra til å opprettholde fettforbrenning i kroppen. Veksthormonet produseres i hypofysen. En liten kjertel under hjernen. Mulig stort sett det viktigste hormonet som er med på å motvirke aldring.

Kortisol er et stresshormon, som kan virke nedbrytende på kroppen. Selv om vi må ha noe kortisol for bl.a å dempe betennelser og smerter, eller til å frigjøre energi i en periode med stress, bør kortisolnivået i løpet av dagen være lavt. Kortisol er også viktig i sammenheng med trening. Sliter du ut samme muskelgrupper gang etter gang under trening, vil du bryte ned musklene raskere. Derfor viktig at du trener forskjellige grupper hver gang du trener, eller trene to forskjellige muskelgrupper. Når immunforsvaret angriper, oppstår en ikke bakteriell infeksjon, og muskler blir hovne. Det er dette som først og fremst gir smerter. Kortisol skilles ut for at ikke immunforsvaret og smerter skal ta overhånd. Går du ut for hardt etter en slik trening, der muskelmassen er under restitusjon, vil det kunne føre til nedbrytning av muskelmasse og økt kortisolproduksjon, noe som igjen vil kunne føre til sykdom. Litt verk er likevel greit, da det indikerer at kroppen restituerer og blir sterkere enn før.

 

Fysisk aktivitet/ trening, hører med til en sunn livsstil. Målsetningen bør være å la trening bli en positiv del av livsstil endringen din. Sammen med mat, vil dette spille en rolle i fremtid.

God søvn, trening og mat, vil kunne gi deg god helse og et godt liv. Alderdommen kommer fortere enn du aner, om ikke du holder deg i form. Spiser du usunt, vil dette ogsÃ¥ pÃ¥føre deg flere laster, ja laster i form av kilo. Karbohydrater kan være med i kosten, men bør ikke være det viktigste du inntar. Et kosthold med størst innslag av fett og proteiner, kan vise seg Ã¥ være det riktige valget for deg og din nye livsstil. 60-65 % fett, 25-30 % proteiner og 10-15% karbohydrater daglig, kan vær det riktige for vektreduksjon, helsefordeler.

Trening med fysisk aktivitet fra 30 min til opp mot en time, kan være nok. Mer er ikke nødvendigvis bedre. Hjerterytmen skal opp. Best resultat får du av intensiv trening. Gjerne en kombinasjon av styrke og intervall trening. Holder med å sette av 30-45 min i uken. Trener du intensivt og effektivt to ganger i uken, holder det med 10-30 min. pr trening. Jo eldre, desto viktigere med styrke trening. Gjør noe du synes er gøy. Kjedsomhet trigger ikke treningen.

 

  • En god treningsøkt, vil kunne:

  • Fungere som stressmestring.

  • GI deg bedre helse.

  • FÃ¥ deg til Ã¥ se lysere pÃ¥ livet.

  • Kunne bedre kreativiteten.

  • Kunne gi en følelse av frihet og uavhengighet. 

  • Bedre søvn. Størrelse ytelse gjennom dagen.

 

Ved trening, er det viktig og riktig med oppvarming og nedtrening. Viktig for blodsirkulasjon, lungefunksjon og muskelmassen. Øker næringsopptak og oksygenopptak til muskler. Fjerner slaggstoffer mer effektivt. Nedkjøring/trening, er også viktig for å restituere. Bør være omtrent som oppvarming. Uttøying er ikke nødvendigvis bra, men kan være riktig. Noen studier viser flere skader under uttøying enn om du lar dette være. Treningsaktiviteten vil treningsstudioet kunne være med på å legge opp for deg/dere.

 

Mat kommer som eget opplegg, om dette er ønskelig.

Kan komme i gang med lavkarbo – proteinrikt og fettholdig kosthold ved å gå inn på

www.kokkengeir.com eller www.ketolyse.no , ellers andre sider å søke opp om du ønsker.

Starter du med denne livsstil endringen, vil du måtte tilføre kroppen noen næringsstoffer.

Være seg omega3, kalsium, krom/sink, magnesium. Kjøpes på apotek, eller via netthandel på www.ketolyse.no Melder du deg inn på sistnevnte, får du tilgang til oppskrifter, kunne spørre legen, nettkurs, forum etc.

Kokkengeir.com

 

 

 

 

bottom of page